Kommandolederen Whisky er etter Sota og Karsk. Hun er en ordentlig trivelig hund som holder moral og fart i spannet oppe. I hundegården er Whisky ganske langt opp på rangstigen og hun er bestevenninne med mor Sota. Som alle gode hunder har hun noen særegenheter. Hun trives best sammen med de andre hundene slik at hun kan ha full kontroll over flokken. Dessuten er hun litt ulveaktig noen ganger, hun kastet opp maten til valpene sine til de var nesten 5 måneder gamle.

Whisky ble solgt til Kine Skaugen i 2010, og tok med seg mora Sota.

Se stamtavla til Whisky

Sota er en hund med personlighet, og den beste lederhunden vi har hatt. Hun gikk dit du ville, spor eller ikke spor. Hun var også flink til å sette fart i spannet, og vil helst ikke la seg merke av alderen. Sota er kullsøster til superhundene Langbein, Freia og Pepsi, som alle har gått flere Iditarod for Team Norway. Da Kjetil fikk henne fra Robert Sørlie var hun ekstremt sky. Hun er fortsatt litt reservert, men liker godt å få oppmerksomhet. Sota er mor/bestemor til brorparten av Ramarskhundene på 2000-tallet, og har i alle år vært selvskreven sjef i hundegården. 

Sota liker ikke å ha på dekken, hun river de i filler eller eter de opp. I 2006 holdt hun på å dø etter å ha spist et halvt dekken, men vi klarte heldigvis å få det ut igjen ved hjelp av Johannes "feltklyster" med parafin og zalo samt tvangsvanning og små rusleturer rundt bua i Muggsjølia.

Ellers kan det nevnes at hun har fullført Amundsen Race i en alder av nesten 10 år, ikke verst!

På sine eldre dager har Sota flyttet til Kine Skaugen, der hun skal være med og kjøre inn/dressere unghunder. Det er tomt og rart i hundegården.

Se stamtavla til Sota

Den strihårede vorsteheren Myhra var en veldig lovende jakthund som bare rakk å bli litt over et år gammel. Hun spiste en diger sten som satte seg fast i tarmen og ble operert. Skadene viste seg imidlertid å være for store, så hun fikk bukhinnebetennelse og døde noen dager etter operasjonen. Bildet viser Myhra som valp. 

Lola var en av de sjokoladebrune hundene etter Sota og Karsk - en hund som aldri sviktet i sporet. Hun kunne gå overalt i spannet, også som leder. Lola var utlånt til Niklas Ulfstedt i Beito Husky vinteren 2009/2010 og døde dessverre brått og uventet i hundekassa etter en tur med turister, knapt 6 år gammel.