Kjetil eller "Klokkarn" er rotekte rørosing og "the grand old man" i Team Ramarsk. Han har drevet med hundekjøring siden 80-tallet. Først med ski og pulk, fuglehunder og diverse lugubre blandingshunder, senere avanserte han til slede og alaskahusky.
Kjetil jobber til daglig som banemontør og alt mulig annet rart i diverse selskaper som arbeider på jernbanen. Etter et par jobbskifter har han nå endt opp hos Alvdalsbaserte Gjermundshaug Bane. Han har dessuten vært leder og hovedansvarlig for Femundløpet i en årrekke, og har selv kjørt 3,5 Femundløp + en rekke andre løp. Mannen har et problematisk forhold til potesokker, og i senere tid har han begynt å fable om å konvertere til mellomdistanse eller siberian husky eller noe sånt. Til tross for dette har han kjørt flere lange løp senere år. Klokkarn er lommekjent i Femundsmarka, og det er der han trener sine lederhunder til å snuse opp samtlige buer i styggvær. Kjetil er gift med Runa, og bodde i Hådalen ved Røros før han emigrerte til Trysil i 2005.

Runa entret Ramarsk i 2004 da Formann Galaaen i Qaqeerlaaaq Qontakt mer eller mindre uten å være klar over det spleiset henne med Klokkarn. Egentlig skulle hun bare til Røros for å få tak i et par hunder. For å gjøre en lang historie kort så bor nå det lykkelige ekteparet på et evig oppussingsobjekt av et småbruk i Skjærberget lengst sør i Trysil. 
Runa har drevet med hundekjøring siden 2002, da hun etter en tvilsom tur på skogen med den gang uerfarne Sigrid Ekran ble helfrelst på huskyer. Hun startet karrieren med et par digre grønskyer, deres grønlandshundmor og diverse lånte/omplasserte hunder av ymse raser. Dette oppsopet av et spann ble raskt skiftet ut med Ramarskhunder vinteren 2004, og det ble endelig fred i hundegården. Runa har kjørt to 11-mils Drevsjøløp og har ambisjon om å stille til start på Femund i 50-årsalderen. Runa har drevet med mye rart innenfor skogbruk og utmarksforvaltning. For tiden jobber hun som Fylkesskogmester i Hedmark, der hun prøver å holde rede på det som rører seg i skog- og tresektoren i vårt langstrakte fylke.

Fabrikk-kjører Erik er snekker og gift med søsteren til Kjetil. Erik kjørte Rørosløpet med 8 Ramarskhunder i 2006, og ble dermed kvalifisert til å være med i Team Ramarsk. Erik har lånt hunder fra Ramarsk flere ganger, og det var en periode hvor hundene bodde mer på Røros enn hjemme i Skjærberget. Han prøvde seg som helblods hundekjører vinteren 07/08, men ga opp og satset på nytt snekkerfirma i stedet. Mer penger i det. Erik er ikke redd noenting, og er av typen som debuterer løpsdagen med 12-spann selv om han aldri har prøvd et så stort spann på trening. 

Andrè er Team Ramarsks sporadiske fabrikk-kjører på distanser under 20 mil. Han lider imidlertid av utstrakt pokalsyke og fungerer best dersom det er pallplass i sikte. Andrè har vært 16 år helt siden han var 12, og dermed kjørt Rørosløpet i en årrekke. I 2005 slo han alle mellomdistansefolkene og tronet først på pallen i 8-spannklassen. I 2008 prøvde han seg på Femund, men kjørte hundene og seg selv i senk etter Søvollen. Andrè har drevet mye med kokkekunster, og jobbet en periode på den anerkjente restauranten Vertshuset på Røros. Ellers har han vært innom de fleste idretter i yngre år og var lenge veldig sprek, men nå for tiden går det mest i fest og moro når han ikke tjenestegjør som byssemann for kystforsvaret. Andrè er sønnen til Kjetil.

Andrea er en shooting star på hundekjørerhimmelen og Ramarsk' juniorkjører. Hun låner hunder vekselvis fra Ramarsk og Grytbaks rikholdige hundegård rett utenfor Røros og er kjent for å kjøre uansett vær. Andrea er vår niese og en av få personer som har fått noe særlig gehør hos hannhunden Biaggi.

Karine er Runas slektning og kennelens hangaround. Hun har et par års heltids hundekjørererfaring fra Finnmark og er veldig hundeinteressert. Hun hadde også Rossi og Biaggi i trening mens Ramarsk' harde kjerne var mest opptatt med bleieskift. Karines hund Orion er gjestekjører i spannet fra tid til annen, og jenta dukker til stadighet opp på kennelen.